Freyr Battery (moderiert) WKN: A3CT9J ISIN: LU2360697374 Kürzel: FREY Forum: Aktien User: GordonGekko3000

Tom Einar hat dies vorgestern bei LinkedIn geteilt und bat im Weiterleitung. https://cicero.oslo.no/no/artikler/uunngaelig Mangel på tilstrekkelige klimatiltak har gjort det uunngåelig å krysse 1.5°C Paris-avtalen har som mål å holde global temperatur godt under 2⁰C og forsøke å begrense oppvarming til 1.5⁰C i forhold til førindustriell tid. Den kraftige temperaturøkningen i 2023 er blant grunnene til at flere CICERO-forskere nå mener at 1.5⁰C vil bli passert i løpet av kort tid, først for enkeltstående år og deretter for det Parisavtalen handler om: Global oppvarming over tid.

Aber dann bitte immer in die gleiche Richtung

Katastrophen Chart. Habe ich zu oft gesehen um nicht zu wissen wo es hin geht.

https://www.linkedin.com/posts/24m-technologies_the-electric-24m-fires-a-shot-across-the-activity-7131294941535698944-rHSX?utm_source=share&utm_medium=member_android

https://www.linkedin.com/posts/battery-industry_byd-to-build-30-gwh-sodium-battery-plant-activity-7133832752080035840-DUXh?utm_source=share&utm_medium=member_android

Nein. Wie mehrfach geschrieben werden wir dieses Phänomen nun wochenlang beobachten können. Mal 5% hoch, dann wieder 5% runter und so weiter. Bevor nicht richtungsweisende News kommen, wird das eine elendig lange Seitwärtsbewegung.

Gibt’s News?

Gibt’s News?

Gibt’s News?

I stedet fant Freyr blant annet Koch-brødrene i USA, og gikk på børs i New York. Artikkelen fortsetter under annonsen Hva skjedde siden? Jo, selskapet ble et grønnvaskingsprosjekt og en melkeku for investorer og styremedlemmer, og industrieventyret flyttes til USA. Igjen står et lokalsamfunn og industri i Norge med luen i hånden. Hvorfor skjedde det? Det er ikke en aktiv grønn næringspolitikk som skapte denne situasjonen. Det var fraværet av en aktiv stat. Dette er det som skjer når du har et grønt skifte på markedets premisser: bonusfest, offshoring av produksjon og eierskap fra skatteparadis. Økonomer, aviser og politikernes advarsler i den forbindelsen om at venstresidens aktive næringspolitikk fører til tilkarringsvirksomhet er absurd. De har hverken satt seg inn i fakta i saken eller har kunnskap om hvordan næringspolitikk fungerer. For det første er tilkarringsvirksomheten til stede under alle typer politiske regimer. Høyresiden vil heller senke skattene som alternativ til aktiv næringspolitikk. Har vi allerede fortrengt hvordan de kjempet om å gi mest skattekutt i olje- og lakseskatten? Oljeskattfadesen sørget for 30–40 milliarder kroner til Norges desidert mest kapitalsterke selskaper. Artikkelen fortsetter under annonsen For det andre har venstresiden en tydelig strategi for å unngå tilkarring. Den statlige risikokapitalen forvaltes nemlig av profesjonelle og uavhengige miljøer, ikke direkte av politikerne. SVs strategi for en aktiv grønn stat i industripolitikken er å oppkapitalisere og videreutvikle statlige selskaper som Eksfin, Nysnø og Siva som på ulikt vis kan mobilisere privat kapital og få i gang de lønnsomme grønne prosjektene. Denne strategien gir flere fordeler. Man kan bygge opp verdensledende kompetansemiljøer i staten, som vi har gjort med Oljefondet, og man skaper nok avstand til politikerne slik at man unngår at politikerne «plukker vinnere». «Milliardsubsidiene» det er snakk om i saken var lån og garantier fra det statlige selskapet Eksportfinans Norge (Eksfin). De indikerte tilsagn om lån og garantier som kunne realiseres i en senere fase av prosjektet etter at en rekke krav fra Eksfin var oppfylt. Freyr så aldri de pengene, og nå kommer de heller aldri til å gjøre det. Denne typen finansiering er uansett ikke subsidier. Det er lån og garantier, som betales tilbake over tid – med rente. Dette er et bevis på at SVs strategi for aktiv grønn næringspolitikk fungerer. Her har Eksfin fungert som portvokter mot tilkarringsvirksomheten. Likevel har debatten i etterkant handlet om hvordan Freyr er et eksempel på grønn tilkarringsvirksomhet. Absurd nok er virkeligheten snudd på hodet. Pengene som er blitt spyttet inn i bedriften, knappe 200 millioner, var tilskudd til å etablere en pilotfabrikk for ny avansert batteriteknologi. Denne pilotfabrikken består etter Freyrs nedskalering, og sysselsetter over hundre personer i Mo og har utviklet et unikt kompetansemiljø for batteriteknologi i Norge. Det er fair å mene at staten ikke skal ha en forsknings- og innovasjonspolitikk, men dette har Enova og Innovasjon Norge gjort under skiftende regjeringer i flere tiår. Freyr blir derfor stående som det stikk motsatte av det som det nå males ut som: Ikke et skrekkeksempel på skummel venstreorientert næringspolitikk, men et eksempel på hvor ille det kan gå når de store grønne industriløftene gjennomføres mens markedskreftene får fritt spillerom.(Vilkår)

@ HULKSter: würde zimlich lange dauern zu erzählen. Wenn du nichg norwegisch sprichst, pack es in einen Translater. Freyr-saken viser at aktiv næringspolitikk fungerer Statens portvokter Eksfin har hindret tilkarringsvirksomhet. Likevel har debatten handlet om hvordan Freyr er et eksempel på grønn tilkarringsvirksomhet. Virkeligheten er snudd på hodet. PUBLISERT: 23.11.23 Pengene som er blitt spyttet inn i bedriften, knappe 200 millioner, var tilskudd til å etablere en pilotfabrikk for ny avansert batteriteknologi. Den består og sysselsetter over hundre personer, skriver kronikkforfatterne. (Foto: Gorm Kallestad/NTB)Mer... Stormen rundt batteriselskapet Freyr brukes nå som et argument mot aktiv grønn næringspolitikk. Men mange ser ut til å ta ut den stikk motsatte lærdommen av saken enn det de burde. Freyr-saken viser at aktiv næringspolitikk fungerer. Det er når internasjonal storkapital alene skal stå for de store løftene innen grønn industri at det går galt. Mange er blitt mørke til sinns etter nyheten kom om at Freyr nedskalerer sine planer om storskala battericelleproduksjon i Mo. Det som står igjen av satsingen er en pilotfabrikk, som Freyr har fått innovasjonsstøtte til å utvikle. Selv om staten sa nei til Freyrs krav om nesten ti milliarder kroner i subsidier, så har debatten – absurd nok – handlet om at Freyr er et eksempel på hvordan aktiv næringspolitikk er et feilslått subsidiesluk. Men hvem er pengesluket i Freyr-saken egentlig? Det er de globale storinvestorene og styremedlemmene som skaffet seg astronomiske lønninger, bonuser, honorarer og godtgjørelser. Det kunne de gjøre nettopp på grunn av markedskrefter, børslogikk og fraværet av en aktiv stat. Hadde vi ført en aktiv næringspolitikk under Solberg-regjeringen, kunne historien sett annerledes ut. I mange år prøvde Freyr å finne kapital i Norge for å realisere batterifabrikken i Mo. Det fant de ikke. Trolig fordi kapitalmarkedet i Norge er mest opptatt av olje, eiendom og oppdrett, og vi ikke hadde statlige virkemidler for dette.

Worum geht es in dem Artikel?

Ups, gestern über einen Artikel gestolpert bei DN. Voller Kritik!!! Falls Zugang benötigt wird, versuche ich den Text zu kopieren. https://www.dn.no/innlegg/politikk/naringspolitikk/batterifabrikk/freyr-saken-viser-at-aktiv-naringspolitikk-fungerer/2-1-1559446

Die EU erklärt dem Steuerzahler sowieso nichts und macht es möchte. Ein tragendes Argument ist die unabhängige Produktion von Energiespeicherlösungen, um die Abhängigkeiten zu China weiter zu verringern. Woher das Geld für die Giga America kommen soll, weiß ich bis heute nicht. Der Bau wird sicherlich über eine 1 Mrd. Dollar kosten. Ich bezweifle dass die USA soviele subventionieren. Das Schicksal der Giga Arctic ist auch ungewiss... Bleibt das eine Bauruine wenn es kein Geldmehr gibt? Fragen über Fragen.

Die beste Chance ist wohl auf den neuen Topf der USA zu hoffen.